M5

Unge fremadstormende forskere har så langt i høst kommet i nærkontakt med den mye omstridte og kontroversielle P-kilden. Hva selvvitnesbyrd angår, er P-kilden tilsynelatende troverdig som kilde til de aller fleste fagfelt, og den har som alltid noe å si til sin tilhørerkrets.

P-kilden ble tidlig oversatt til koiné-gresk, og senere ble den gjentatte ganger forsøkt oversatt til gammeltestamentlig semittisk. Vi kjenner til flere manuskripter av varierende kvalitet, og forskere verden over enes om at kilden er i bemerkelsesverdig godt hold. Kilden er anvendbar til det meste, men kritiske forskere har arbeidet seg frem til en teori om at det bare er om lag 25% som kan antas som troverdig.

-Det sikreste er å arbeide med en nøkternhetsmargin på 75% i begge retninger, sier en talsmann. Innledningsvis kan det virke som om P har en fortellingsrikdom som mangler sidestykke, men ved nøye granskning finner man at den har en tendens til å gjenta seg selv, selv om vitnesbyrdene ofte ser ut til å utvikle seg i den ene eller andre retningen etter hvert. Forskere er enige om at dette til dels skyldes at kilden har blitt til i maritime områder sterkt preget av sin muntlige fortellertradisjon, og at det kun er tidvis at den antar en skriftlig form.

Hva bibeltolkning angår, er det viktig å anta en moderat kritisk holdning til P-kilden. Den utgir seg ofte for å stamme fra apostelhånd, og den påberoper seg også tidvis apostelautoritet. Billedbruken er utbredt, og den allegoriske tolkningen av det gammeltestamentlige materialet beveger seg fra tid til annen på kant med andre samtidige og mer troverdige kilder. Det har vært påstått at P må være en av de eldste og mest pålitelige kildene vi har, men dette virker spekulativt og lite trolig

Det anbefales å nærme seg P-kilden varsomt, og gjerne forhøre seg med erfarne P-forskere hvis det er noe man er usikker på.